OKR – Hva er dette?

Kort fortalt

OKR, eller Objectives & Key Results handler om å gjennomføre diverse tiltak. Objectives handler om hva man ønsker å oppnå, mens Key results er hvordan vi skal oppnå dette. De fleste bedrifter benytter seg av OKR modellen, fordi det gir en enklere navigasjon for å oppnå målene sine. Dette er en styremåte som setter høye mål for prosjektet, sikrer progresjon og setter en pekepinne på hva man skal jobbe med. Hva og hvordan er to spørsmål som er kritisk å stille hver kvartal, for å sette riktig kurs for videre arbeid. Karl Phillip Lund, vår foreleser om dette temaet, har skrevet en fin artikkel om akkurat dette.

Merkevarer
Bildet er hentet fra artikkel til Karl Phillip Lund.

Hva er en bra OKR?

I det lange løp vil bruk av OKR være lønnsomt og gi store gevinster hvis den er god og utformet på en riktig måte. Her er delmål viktig, grunnen til det er fordi det gjør det lettere å jobbe seg frem mot det store målet.

Et eksempel på OKR for en klesbutikk som er lokalisert i oslo er:

Objective: Bli størst i Oslo innenfor kleshandel

Key results 1: Få minst 2 av de største motebladene i Oslo til å skrive om oss. Key results 2: Få 1000 betalende kunder i løpet av 1 måned. Key results 3: Få 2000 nye følgere på SoMe i løpet av 2 måneder

rework.withgoogle.com

Kilder: https://inevo.no/blogg/okr-et-system-for-gjennomforing/

Hva har jeg lært i Varehandel: Bærekraftig og digital så langt i dette semesteret?

Gjennom mitt studieløp på Høyskolen Kristiania i Oslo, er jeg inne i mitt fjerde semester. I dette semesteret er det valgemnet som står for spill. Her har jeg valgt emnet Varehandel, digital og bærekraftig. Dette kurset begir seg ut på en reise gjennom alt fra varehandelsledelse til digital markedsføring.

Hvorfor Varehandel: Bærekraftig og Digital?

Grunnen til at jeg valgte dette emnet var fordi jeg alltid har hatt et godt øye til varehandel og jobbet innenfor varehandel i mange år. Her som butikkansatt i forskjellige bedrifter og steder. Det har vært interessant å følge denne reisen med mine medstudenter og få et ekstra innblikk i hvordan denne bransjen opererer og fungerer. Vi har hatt utrolig gode forelesere som har gitt oss den hjelpen vi har trengt for å komme dit vi har landet i dag. Med tanke på at denne bransjen er såpass stor som den er, så er det mye å lære, selv for foreleserne våre som har brukt mange år i denne bransjen. VI har tore konsern butikker som HM, også på den andre siden av skalaen har vi små nisje butikker på Grünerløkka som f.eks. Futur. Vi har fått lære hvordan det fungerer i Norge, men også på internasjonalt nivå.

Forskjellige deler av emnet

Dette emnet er delt opp i 6 deler, der alle er forskjellige, men går inn i hverandre.

Del 1 handlet om introduksjon til emnet varehandelsledelse.

Del 2 fokuserte på forsyningskjeder og markedsføringskanaler.

Del 3 var det snakk om strategiske allianser.

Del 4 som var med Thore Larsgård handlet om bærekraftig markedsføring i varehandel.

Del 5 kommer til å ha fokus på E-handel med Karl Philip Lund

Del 6 og siste del av dette emnet og semesteret er med Anders M. Mamen og vil handle om digital markedsføring.

Del 1,2 og 3 av kurset ble ledet av den dyktige foreleseren fra nord, Per Ivar Seljeseth. Han har, etter mange år i bransjen, fått opplevd og lært en del som han har tatt med seg videre. Og vi har vært så heldige som studenter at vi har fått et innblikk i det han har lært gjennom disse årene. I denne delen lærte vi om franchise og hvordan det fungerer. Vi fikk også et innblikk i hva slags maktmidler og påvirkningsstrategier som finnes. Dette er bare noe av det viktige vi lærte fra Per Ivar.

Del 4 med Thore Larsgård har vært en hektisk del, med mange, dyktige og gode gjesteforelesere fra Tine, renovasjonsetaten og mange fler. Thore har lært oss hva det vil si og være bærekraftig. Det kan være mye vi fortsatt lurer på, men som foreleserne og tidligere forelesere har sagt, blir vi aldri utlært i et tema som dette. Thore har gjennom ukene lært oss om rollefordeling, organisering av markedskanaler, samarbeid og grønn distribusjon for å nevne noe.

Hva har vært mest spennende og hva har jeg lært?

Vel, hele emnet i seg selv er veldig spennende, fordi vi lærer noe nytt hver dag, og vi får et innblikk i hvordan bransjer fungerer. Men skal jeg plukke ut det som har vært mest spennende så vil jeg si at Per Ivar sine forelesninger og det temaet har vært mest spennende for min egen del. Selv med Thore sin dyktige forståelse og fremleggelse av faget, stikker Per Ivar frem som seirende foreleser i denne omgangen. Grunnen til dette er, for min egen del, at det er litt mer interessant og jeg har større interesse for akkurat det. Men sånn er det med de aller fleste av oss mennesker, noen temaer og emner vekker en større interesse for oss enn andre.

Vi tar med oss alt som er sagt og vist i forelesningene fremover og begir oss ut på et nytt og spennende tema med Karl Philip Lund som foreleser. Temaet er E-handel, og det er kanskje mer viktig nå enn noen gang at vi følger med og tar notater, fordi bransjen er i endring og hvem vet hvor vi er om 10-15 år.

Etter dette kurset av studieløpet mitt er over, vet jeg at jeg kan ta med meg en hel del videre i min fremtid. Jeg vil ha relevant erfaring som jeg kan bruke senere i min jobb, samtidig noe jeg kan bruke per dags dato i den deltidsjobben jeg sitter på nå. Dette vil jeg si er et stort pluss for min CV og søknad senere i livet, og jeg skal ta med meg alt som er sagt videre.

Til slutt vil jeg så absolutt takke mine forelesere så langt, Per Ivar Seljeseth og Thore Larsgård. Takk for at dere viser forståelse, interesse og dyktighet. Dette smitter over til oss studenter som ser på dere som rollemodeller i dette emnet, og vi kommer ikke til å glemme dere.

Nå begynner en ny reise med Karl Philip Lund og Anders M. Mamen videre i kurset. Selv om det har blitt en annerledes hverdag for oss studenter, der vi ikke kan være fysisk i en forelesning, så hjelper det med at vi bruker Zoom, og jeg personlig gleder meg til denne reisen med dere.

Takk for denne gang!

Hva er blockchains?

Du lurer sikkert, slik som meg, hva blockchains er? Vel dette håper jeg vi får svaret på i dette innlegget.

Vi starter med å si at Blockchains er en trygg måte å drive med kryptoutveksling, og det er en teknologi for å jobbe med kryptovaluta slik som Bitcoin og andre digitale valuta systemer.

Men hva er egentlig spesielt med denne nye og fancy teknologien?

Det er en enkel måte å overføre informasjon fra A til B på en helautomatisert og sikker måte. Helt siden 2008, når det først ble oppfunnet, har det gått oppover for denne type teknologi. Men det ble ikke særlig omtalt før Bitcoin kom på markedet. Det består av en teknologi som gjør at hver enkelt person kan eie sine egne data, som igjen bare kan ha en eier. De digitale valutaene som er knyttet til dette er f.eks. Bitcoin, Ethereum, Litecon osv.

Teknologien var utviklet for å forhindre svindel, men har flere bruksområder enn dette i dag. Det finnes bedrifter som benytter seg av slike typer blockchains, ettersom at det er en sikker måte å drive bedrifter på, og har blitt populær gjennom årene.

https://blockgeeks.com/guides/what-is-blockchain-technology/

Svindel innenfor blockchains?

Innenfor blockchains er det nærmest umulig å svindle. Først må flertallet av nodene godkjenne transaksjonene du ønsker å svindle. Dersom disse godkjenner dette (som er høyst usannsynlig), vil du måtte kunne kalkulere hashen for den aktuelle blokken, i tillegg vil hashen for alle de forrige blokkene i kjeden. Hoderegningen til menneske er ikke like raskt som datamaskinen, det er derfor det er datamaskiner som gjør dette. Det er derfor svindel innenfor blockchains er svært usannsynlig og umulig.

For å oppsummere kan vi si at blockchain ses på som en objektiv tredjepart, som hat til hensikt å beskytte mot svindel, eller usikkerhet. Gjennom smarte kontrakter, noder og algoritmer er det mye som må til for at vi skal bli lurt hvis vi benytter oss av en slik tjeneste.

Solenergi, kull eller olje? Hva vil fremtiden bringe?

Equinor skriver på sine hjemmesider at ”Solenergi er en nesten ubegrenset energikilde med et enormt potensial. Forutsatt at den globale energimiksen utvikler seg i en bærekraftig retning, vil over 20 prosent av all elektrisitet komme fra solenergi i 2050, ifølge Bloomberg NEFs New Energy Outlook (NEO) 2019”

Men vil solenergi egentlig bli verdens største energikilde? Vil det være den eneste, eller vil det komme nye kilder til energi som vi velger å bruke?

Selv om solenergi er en attraktiv og ubegrenset form for energi, så er det kostbart å sette opp solcellepanel på de rette områdene. Equinor hjelper 160 000 husstander med solenergi per dags dato. Dette er noe de vil øke i de neste årene som kommer.

Hva vil fremtiden bringe?

Det er aldri sikkert å vite hva fremtiden vil bringe for denne verden og i som har okkupert denne planeten siden tidenes morgen. Men vi vet at hvis vi ikke fornyer energikildene våre, vil jorda og populasjonen få en drastisk endring. Fortere enn vi tror. Equinor skriver på sine hjemmesider at den globale solbransjevirksomheten har vokst med omtrent 50% de siste 10 årene og antas for å være en viktig kilde til fornybar kraft med fortsatt høy vekst, spesielt i fremvoksende markeder.

Prisen på solenergi har vært høy siden det ble revolusjonert som en energikilde, men i løpet av de siste tre årene har prisen faktisk halvert. Og IEA mener den vil halveres igjen de neste tre åene igjen. Solenergi utgjør i dag rundt en prosent av verdens energimiks. Selv om solenergi er en fantastisk måte å bruke solen på, for å skape energi. Så er det ca 200 000 solcellepaneler og et område som tilsvarer ca 100 fotballbaner for å dekke behovet til 80 000 husstander.

Vil solcellepanel være den nye formen for energi i verden?

Det er uvisst hva som blir den nye energikilden de neste årene og i fremtiden, men vi kan være sikre på at det er forskere som studerer dette på daglig basis. Vi ser til Brasil, som får støtte av Equinor til å drive 160 000 husstander. Dette drives fra Apodi-solanlegget. Dette var Equinors første skritt inn i solenergi.

Vil du lese mer om solcelleanlegg og hvordan det kan bli vår nye energikilde på denne kloden, gå inn på Equinor sine hjemmesider.

Hva forbinder DU med grønn markedskommunikasjon?

Vi lurer ofte på hva som er grønn markedskommunikasjon. Vet du hva det er? Les nedover for å finne ut hva det er, og legg merke til eksemplene som er nevnt i innlegget.

Grønn markedskommunikasjon er et omfattende tema. Det er flere punkter som spiller en stor rolle innenfor dette temaet. Her er det snakk om ”grønne” brands, merkeutvidelse (green brand extention), grønnvaske sin virksomhet gjennom ren profilering og bruk av farger. Det er spesielt grønn og blå vi forbrukere assosierer med bærekraft og grønn produksjon.


Co-Branding

Bærekraftig Eco-co-branding betyr at bedriften kombinerer bedriftens merkenavn med merkenavnet til en sertifisering institusjon eller miljøorganisasjon.

”Co-branding” i et partnerskap med sertifiseringsmerker er noe vi i Norge gjør mye av. Her er det snakk om ”Svanemerke og Grønn Punkt Norge” som fremmer forpakninger og produksjonen av noen produkter som f.eks. såpe, vaskemidler og noen merker med tannkrem.

Integrert markedskommunikasjon

Integrert markedskommunikasjon er også en form for en viss grønn markedskommunikasjon. Dette optimaliserer en form for helhetlig budskap gjennom ulike kanaler til konsumenter, til omgivelsene, til interessegrupper og samfunnet generelt. Øya festivalen markedsfører med at de er en av en håndfull festivaler og eventer i verden som er bærekraftig og miljøvennlig.

De er på toppen av en anerkjent liste som heter ”A Greener Festival Award”.  Denne organisasjonen vurderer rundt 400 festivaler og eventer rundt om i verden. Øya festival har fått utmerkelsen ”Outstanding” etter sine år med bærekraft og miljø.

Kjøpsprosessen

Kjøpsprosessen er en del av den såkalte grønne markedskommunikasjonen det er snakk om i dagens samfunn. Denne prosessen består av:

  • Problemkjennelse
  • Søkeprosess
  • Vurdering av alternativer
  • Kjøpsbeslutninger
  • Adferd etter kjøp

TOMS

Når det kommer til begrepet grønn markedskommunikasjon, så kan vi ta for oss merke og produsent av TOMS sko. De har en policy som gjør at for hver sko de selger, så gir dem et par til fattige barn, og voksne som lever i ekstrem fattigdom.

TOMS er en del av det vi kaller grønne brands. Vi har også flere merker som jobber mot grønn markedskommunikasjon. Her er Patagonia og Stormberg flinke når det kommer til å markedsføre seg på en ”grønn” måte. Stormberg generelt har vært en ledestjerne i Norge i flere år. TOMS selger helt enkle sommersko, som er billige å produsere og har mindre utslipp enn de fleste andre merker som er på markedet.

TOMS har også en deal som inngår med penger. For hver 3 dollar de tjener, donerer dem bort 1 dollar.

Så jeg håper, etter du har lest innlegget, at du forstår litt mer om hva grønn markedskommunikasjon er. Legg gjerne igjen en kommentar hvis det er noe du lurer på eller om du syns innlegget var informativt.

Sirkulær forretningsmodell + Tise = ??

Hva er egentlig en sirkulær forretningsmodell?

En sirkulær forretningsmodell er organisert slik at de hindrer at giftige stoffer forurenser land eller vann. Det er også organisert slik at de samler inn og gjenbruker metall, kjemiske stoffer, tekstiler og andre komponenter. Vi snakker også om gjenbruk av ressurser til det beste for økonomiske resultater, befolkningen og generelt naturen som står i en ekstrem krise så langt i 2020. Hva kan vi som enkle mennesker gjøre for å redde kloden og populasjonen?

https://sprint.no/artikler/sirkulaere-forretningsmodeller-baerekraftig-og-lonnsom-innovasjon

Hvilke bedrifter jobber med en sirkulær forretningsmodell?

Vel… Det kan virke som om det er mange bedrifter som jobber med denne modellen, men sannheten er at det er færre enn vi tror. Grunnen til det? Det er usikkert, men for noen bedrifter er det dyrere og gir flere økonomiske og produksjons baserte problemer. Men heldigvis er det noen bedrifter som jobbe for gjenbruk av spesielt tekstiler og hverdagslige produkter. En av bedriftene jeg velger å fokusere litt mer på er Tise.

https://nouw.com/emmastokes/tise-it-34158892

Hva er egentlig Tise?

Tise er en applikasjon og en nettside der man lager en bruker for å selge tekstiler og andre produkter du ikke bruker lengre. Denne organisasjonen har vokst til og bli en av de mest populære de siste årene. Her finner vi produkter som er vintage, men også nyere produkter.

Tise er en av de mest populære sidene for gjenbruk og gjenkjøp. Siden oppstarten har de nå en verdi på rundt 90 millioner kroner. Dette gjør Tise fordi de har sett at, spesielt her i Norge, vi bruker mye, og kaster mer (bruk- og kast metoden). Vi nordmenn har blitt flinkere på gjenbruk av tekstiler, men kan fortsatt bli enda flinkere for å redde planeten vi er så glade i.

https://www.dig2100.no/tise-som-en-plattformtjeneste/

Men, hva kjennetegner en sirkulær forretningsmodell?

Hvis vi ser litt på hva som kjennetegner en sirkulær forretningsmodell. Her er det spesielt 3 kjennetegn som kommer frem.

  • Ingen ressurser ut av verdikjeden
  • At bruker og levetiden til et produkt øker
  • At man reduserer antall ressurser i omløpet

Det finnes også tre drivere bak denne modellen.

  • Bærekraft som innovasjonsdriver
  • Nye måter og levere kundeverdi på
  • Teknologi åpner mulighetsrommet

Men hvilke typer modeller har vi egentlig?

Det er 5 hovedkategorien som vi har utenfor de 7 punktene ikke i den sirkulære modellen. De 7 punktene er illustrert i bildet nedenfor, men for oppklaring blir de skrevet her:

  • Design
  • Innkjøp
  • Produksjon
  • Distribusjon
  • markedsføring og salg
  • Bruk
  • Avhending

Nå som de 7 punktene er oppklart flere ganger ganger i teksten, selv med illustrasjon, går vi videre til de 5 hovedkategoriene som er utrolig viktig i en slik modell.

  • Sirkulær forsyningskjeder
  • Produkt som tjeneste
  • Delingsplatform
  • Produktlivsforlengelse
  • Gjenvinning og resirkulering

Sammen muliggjør disse modellene en sirkulær verdikjede, og er helt sentrale for å bevege til en sirkulær økonomi.

https://arim.no/meldingar/2015/%C3%A5rsmelding/strategi-og-utvikling/%C3%A5rim—ein-del-av-den-sirkul%C3%A6re-%C3%B8konomien
Sirkulære forretningsmodeller muliggjør en sirkulær verdikjede. Kilde: “From Waste to Wealth — The Circular Economy Advantage” Peter Lacy and Jakob Rutqvist (2015)

Så vi avslutter med å fundere på hvorfor det så få nettsider og applikasjoner som jobber effektivt med dette? Ikke ta feil, det er mange bedrifter rundt om i verden som jobber med bærekraftig og har en sirkulær forretningsmodell, men vi kunne gjort mer. Vi må gjøre mer for planeten vi verdsetter så høyt! Det er den eneste planeten vi har. Moder Jord må bli passet på!

Hva er Disruptiv endring? Er det positiv eller negativt?

HVA ER DISTRUPTIV ENDRING?

Disruptiv endring er en ikke-lokalisert fremtid og endring som påvirker en del av næringen i verden. Dette kan være forårsaket av endringer i markedstrender som fører til at endringene i en produksjon passer til kundens krav. Vi kan ta et eksempel med mobiltelefoner.

Før var det vanlige analoge telefoner som hadde både dårlig lyd, bilde og var dyr. Prisen for de nåværende telefonene øker og øker fordi produsentene gjør telefonene bedre, med tanke på kamera, lyd, skjerm, prosessor, system osv. Vi husker Nokia telefonene som var uknuselige, og aldri ble ødelagt. De hadde også et utrolig sterkt batteri som holdt utrolig lenge. Vi ser på forskjellen mellom en Nokia og en Apple iPhone. Apple lanserer nye modeller hvert eneste år. Der designet nærmest er uendret, mens alt inne i telefonen er endret til det bedre. Dette er utenom batteriet i forhold til en Nokia telefon. Med en iPhone må man lade nærmest hver dag, eller annenhver dag, ut ifra hvor mye du bruker den, og hva du bruker den til.

https://twitter.com/DroidIndonesia/status/640775118680010752/photo/1

Den viktigste årsaken til disrubtiv endring er teknologisk innovasjon. Dette er ikke noe nytt som har kommet frem de siste årene, men som har vært et tema i de siste 2 hundre årene og mer. Bruk av roboter, kunstig intelligens og automatisering. Det mekaniske og teknologiske tar over jobber for oss mennesker, men samtidig gjør livet litt enklere på hverdagsligbasis.

Vi kan også ta for oss store selskaper som Spotify, Amazon, Apple og Tesla. Alle disse selskapene holder på med disruptiv innovasjon. Vi kan ta for oss Spotify. Vi som har levd noen år vet at vi lastet ned musikk ulovlig gjennom PirateBay, Napster og LimeWire før iTunes inngikk en avtale med store musikkselskap om å selge musikk fra deres side. Dette holder de fortsatt på med, og de gjør store penger på det. Senere kom Spotify på banen, de lagde en applikasjon som inneholder all verdens musikk. Du kan høre på disse gratis, men det er da med reklame. Dem tilbyr også abonnement for en rimelig sum i måneden, der reklamene er borte og du kan lytte på så mye musikk du vil, og samtidig laste ned sangene på denne applikasjonen.

London, UK – July 31, 2018: The buttons of the music streaming app Spotify, surrounded by Podcasts, Apple Music, Facebook and other apps on the screen of an iPhone.
https://techcrunch.com/2020/02/05/spotify-is-buying-the-ringer-to-boost-its-sports-podcast-content/?guccounter=1&guce_referrer=aHR0cHM6Ly93d3cuZ29vZ2xlLmNvbS8&guce_referrer_sig=AQAAAEzUS076Sj7hjxKRvZWp93B9YdsUmSaG4MITrVs3Wu5cDKqpa9X-ScLAxvvMdK0KfIv4MJXTIer25RnBPneXRTawlWnfT-oS03W6CKWNMHqnfjnbtf_EEopYz6RjF7dIN1fcRDoC2Afckk8Yvyisv-8YVrnsFIoWuRBVQ1EUcG8-

Men det er ikke bare teknologi som er en innovasjon som vi legger ekstremt merke til om dagen. Vi har også disruptiv innovasjon på grunn av regulatoriske forhold. ”Grønn etterspørsel” er lønnsomt på grunn av dette. Et eksempel er el-bilsalg i Norge. Miljøutfordingen vil presse fram flere slike reguleringer i tiden fremover. Og vil til slutt ha som mål å ha de største byene i Norge bensin- og diesel bil frie.

HISTORISKE DISRUPTIVE SYKLISKE ENDRINGER

Alt startet med den første bølgen som inneholdt endringer i jern, vannkraft, mekanikk og tekstiler. Dette har vært en nødvendighet for at vi har det sånn vi har det i dag i verden. Neste bølge bestod av jernbane, stål og bomull produksjon. Denne bølgen er en av de viktigste for slik det er i verden nå. Den tredje bølgen inneholder elektrisitet, kjemikalier og intern forbrennings motorer.

Bølge fire som begynte på 1950-tallet, banet vei for elektronikk, verdensrommet, fly og petrokjemi.

Så sent som på 1990-tallet kom den femte bølgen. Her er det de moderne systemene som kom til verden. Digitalt nettverk, bioteknologi, programvare informasjon og teknologi. I denne fasen var det de smarteste menneskene som fant opp selskaper som Apple, Microsoft, Facebook og mange flere.  Det bringer oss til det nåværende året. 2020 er året der den sjette bølgen innenfor disruptiv endring har nådd toppen (foreløpig). Biomekanikk, grønn kjemi, fornybar energi, grønn nanoteknologi og Substanbility. Verden er stadig i endring, men vi ser at de siste 5-10 årene, har det skjedd utrolig mye innenfor dette temaet. Så med dette kan vi se store disruptive endringer fra den første bølgen i 1785, til den siste som vi kjenner til nå i 2020.

Kilde: 25 feb_grønt entreprenøskap og markedsstrategi.pdf

Så vi kan trygt si at disruptiv endring er positiv og det trengs for at verden og samfunnet skal utvikle seg til det bedre!

FNs bærekraftige mål: Utrydde fattigdom

FN har 17 forskjellige mål som alle vil forbedre verden til et bedre sted hvis alle bli oppfylt. Dette har dem som mål å gjøre innen 2030. Mål 1 handler om å utrydde alle former for fattigdom rundt om i hele verden. Dette er det flere organisasjoner som jobber med hver dag. Redd barna, UNICEF og mange flere, men for oss i Norge og store deler av verden er det disse organisasjonene som vi kjenner til best.

https://www.normisjon.no/prosjekt/ut-av-fattigdom/

Hva er fattigdom?

Vi kan si at fattigdom er mangel på livsviktige ressurser. Ikke nødvendigvis for lite penger, men det handler om at det begrenser menneskers mulighet til et verdig liv. FN bruker begreper som absolutt fattigdom og relativ fattigdom.

ABSOLUTT FATTIGDOM

Dette begrepet innebærer at man ikke får dekket det grunnleggende behovet som mat, klær og hus. Det er derfor det er flere og flere i de fattige landene som bor i selvlagde hus av gjørme og søppel. Dette er mennesker som tjener 1.90 dollar eller mindre som regnes som absolutt, eller ekstremt fattige. En rapport fra SDG Progress i 2017 skriver at det er 767 millioner mennesker som lever i denne type fattigdom.

RELATIV FATTIGDOM

Dette begrepet tilsier at man er fattig sett i forhold til størstedelen av befolkningen i et land. Det som er spesielt er at alle land setter sin egen fattigdomsgrense. Norge har en fattigdomsgrense som gjør at du blir regnet som fattig hvis du tjener mindre enn 60 prosent av medianinntekten. Andre land har andre grenser og definisjoner på fattigdom.

https://www.youtube.com/watch?time_continue=2&v=9_DfzWkGH7k&feature=emb_logo

Hvordan jobber FN med bekjempelse av fattigdom?

FN har som hovedmål å få fattigdomsgrensen ned til det minimale. Regler og lover bør kunne legge til rette for både fattigdom og menneskerettigheter. FN har fått til flere programmer som hjelper forskjellige personer som er innenfor fattigdomsgrensen. FNs utviklingsprogram (UNDP) er dert største fondet og programmet. Hovedoppgaven her er å utrydde fattigdom og skape en bærekraftig utvikling.

FNs barnefond (UNICEF) jobber for at alle barn skal få like rettigheter. UNICEF jobber for at alle barn verden rundt skal være mette, sykdoms fri, trygge og gå på skolen for å få en utdanning. UNICEF jobber også får nødhjelp og langsiktig utvikling i disse områder.

https://www.google.com/search?q=unicef&sxsrf=ACYBGNSevVoIBrYZK4lZzU7s9lB2b4h4ZQ:1581597947347&source=lnms&tbm=isch&sa=X&ved=2ahUKEwiK1tC-x87nAhXox6YKHYodAvoQ_AUoAXoECBEQAw&biw=1280&bih=643#imgrc=xfmUmKXQ8hUHpM

Hvorfor er det så mye fattigdom i verden?

Grunnen til fattigdom er mange og de er komplekse. Det starter med at et land blir fattig grunnet kapitalflukt, klimaendringer, gjeld og verdenshandel. Dette gjør at de som står med makten i et fattig land, tar det lille som er igjen til seg selv, mens arbeiderne får lite eller ingenting av det resterende. Selv om arbeiderne er dem som står for at landet skal gå rundt med tanke på utdanning, byggeprosjekter og mer. Vi ser spesielt at det er mange land i Afrika som ligger nederst på fattigdomsgrensen, mens det er hovedsakelig land i Europa, Nord-Amerika og Australia som ligger på toppen av FNs HDI skala. HDI er en målemetode som ser på levealder, utdanningsnivå og inntekter. HDI står for Indeks for menneskelig utvikling.

https://www.google.com/search?q=HDI+&tbm=isch&ved=2ahUKEwjsyOa_x87nAhXFdJoKHflUA60Q2-cCegQIABAA&oq=HDI+&gs_l=img.3..0l5j0i30l5.203203.205676..206214…1.0..0.64.508.9……0….1..gws-wiz-img…..10..35i39j0i67j35i362i39.UnNHLytGt3Q&ei=_URFXqzWMMXp6QT5qY3oCg&bih=643&biw=1280#imgrc=z6NToELjSHqXmM